I denne lille serien om vin og vintyper, eller stilarter – er vi innom en del forskjellige vintyper du kanskje ikke har hørt om, for det finnes mange gode vinskatter rundt om kring som vi ikke vet noe om. Og er du som mennesker flest; et vanedyr, begrenser vi oss selv. Vi må ut av komfortsonen for å utvikle oss og finne de ukjente skattene.
I dag skal vi innom en vintype du garantert har hørt om, nemlig rosévin – men vet du egentlig hva det er og hvordan vinen lages?
Hva er egentlig en rosévin?
Rosévin er en type vin som jeg ble veldig fan av da jeg drev vinimport siste halvdel av 90-tallet. Jeg husker den perioden veldig godt, for jeg drakk mye vin. Og noe av det jeg drakk likte jeg. Men det jeg husker aller best er alle fordommene og de rare forestillingene enkelte hadde om vin.
Det var eksempelvis svært vanskelig å selge inn rosévin til restaurantene, for det var en “damevin”. Det vil si en pinglevin – en B-vin. Noe rosa, feminint skvip.
Ja, det var tider det.
Og dette er faktisk helt sant. Nevnte underlige oppfatning hang igjen til en god stund oppover 2000-tallet også, og fortsatt kan jeg møte norske menn som ikke drikker rosévin fordi det er for damer, tror de. Men på kontinentet er menn selvsagt av en annen oppfatning. På kontinentet, som ligger noen hestehoder foran Norge i det meste, vet de at vin ikke har kjønn.
Rosévin lages av røde eller blå druer, derav fargen
Noen tror at en rosévin er en blanding av en hvitvin og en rødvin. Du vet, slik vi som barn blandet coca cola med solo, og fikk coca solo. Men slik er det altså ikke. Rosévin er kort forklart en vin produsert på røde eller blå druer. Men en rosévin får mye mindre skall-kontakt enn når det produseres en vanlig rødvin.
Det er fargen på skallet som avgjør vinens farge. “Inni er vi like”, sies det, og det gjelder druer også. Druekjøttet er relativt fargeløs. Du kan altså lage hvitvin av røde og blå druer – da fjernes skall, stilk og steiner umiddelbart – men du kan ikke lage rødvin av grønne druer.
Rosévin kan også lages på druer som er kjent for å gi kraftige rødviner med mye farge, fylde og tannin, som eksempelvis Nebbiolo, Syrah, Grenache, Carménère, men da med mye mindre skall-kontakt.
Den tiden druenmosten ligger i kontakt med skallet, kalles maserasjon som betyr bløtlegging/uttrekk. Rødvin og rosévin blir altså rød fordi druesaften ligger i kontakt med druenes skall og trekker ut farge, smaks- og aromastoffer og garvesyre. Denne prosessen heter maserasjon. En ren hvitvin har vanligvis kort eller ingen skallkontakt, og derav lite eller ingen garvestoffer (tanniner).
Lang skall-kontakt gir rødvin med mye farge og kort skall-kontakt gir rosévin. Så enkelt er det.
Det finnes mange forskjellige stilarter innenfor begrepet rosévin, alt ettersom hvor de produseres og hvilke druetyper som benyttes, og hvor lang skall-kontakt vinen får. Eksempelvis er roséviner fra Provence i Syd-Frankrike kjent for sin elegante, lyserosa eller lakserosa farge, mens en rosé fra Spania kanskje har en kraftigere, klar rødfarge.
Hva smaker så en rosévin?
Tja, si det – det finnes jo store variasjoner også med rosévin. Men kort fortalt har en rosévin mindre fylde og tanniner enn en rødvin, men er til gjengjeld friskere og lettere. I den videre produksjonsprosessen brukes gjerne tank som er vanlig ved produksjon av hvitvin, og vinen tappes gjerne med skrukork for å fremheve og bevare mest mulig av vinens unge, delikate fruktighet og preg.
Aromaene går fra rips, morell og kirsebær til rødt eple og mandel. Og i noen tilfeller også søtlig kjøtt eller skinke. Du må nesten prøve deg frem for å finne hva du liker, for druetype, produksjonsmetoder og klima spiller som nevnt inn på både frukt og smak.
Fargen sier seg selv, …eller?
Ikke helt riktig. Fargen kan som nevnt strekke seg fra lys lakserosa til en klar rødfarge, men ikke like tett og dyp som i en rødvin. Her spiller de ulike fargestoffene i skallet en stor rolle, og igjen; hvor lenge skallet får kose seg i druemosten er av stor betydning.
Rosévin klatrer stadig på rangstigen
I dag produserer stadig flere kvalitetsbevisste produsenter rosévin, og vintypen er oftere å finne på restauranters vinkart. Men hva skal du bruke den til? Like barn leker best, sies det – rosévin passer for å si det enkelt, til rosa mat som reker og laks. Men ettersom denne flotte vinstilen er svært anvendelig, passer den også til lette vår- og sommerretter som salater og fingermat. Eller spekemat, gazpacho og lyst kjøtt som svin og kylling.
Eller du kan nyte den som den er, det gjør jeg.
Vel, nå har du lært litt om vinstilen rosévin, og den er ikke bare for jenter – så hvorfor ikke prøve den også?
Mvh Trude Helén Hole, forfatter, journalist, sommelier og vinskribent
Vil du kjøpe mine digitale vinkurs finner du dem her; På Druen digitale vinkurs.
