Lille Linerle, av Myriam H. Bjerkeli

Lille Linerle, av Myriam H. Bjerkeli

Lille linerle
Lille Linerle. Sju år gamle Mari leker på stranda utenfor huset der hun bor. Det er en regntung oktoberdag og mamma har besøk av den nye kjæresten sin, Petter. Mari liker ham ikke. Hun drømmer om at den ordentlige pappaen hennes som hun bare husker fra et sort-hvitt-bilde hun har på nattbordet en dag skal komme på besøk.

– Pappa? Er det deg? Stemmen skalv. Det siste ordet var knapt hørbart, ikke stort mer enn et lite håpefullt pust. Han nikket, bøyde seg ned og åpnet armene.

– Ja, lille Linerle, selvfølgelig er det meg. Kom til pappa.

Det finnes mange eksempler fra virkeligheten på unge jenter som blir holdt fanget av usle menn. Noen av dem i årevis. Ofte i mørke kjellere, i helt vanlige boligområder, der ingen aner hva som foregår innenfor naboens vegger. Kunne det samme skjedd i Kodal, det fredelige, lille tettstedet rett utenfor Sandefjord?

………

En imponerende og velskrevet krimdebut! Lille Linerle er virkelig en bok etter mitt hjerte, for jeg liker krim og spenningsbøker virkelig godt. Jeg liker derimot ikke blod, gørr og galle smurt utover sidene. Jeg liker det smidig og elegant, og «tett på» uten å være for påtrengende. Jeg liker det opplagte som allikevel ikke er det. Jeg liker det nære, det såre og det totalt uforståelige som gir historien nerve. Jeg liker det gjenkjennelige, det menneskelige, både det gode og det onde, det som gir fornuft og med det skaper troverdighet. Jeg liker det spesielt godt når ondskapen er forkledd som kjærlighet. Det er da det begynner å bli farlig.
Myriam H. Bjerkli har skrevet om alle foreldre og barns største mareritt, og det har hun gjort uten å overdrive. Hun har brukt en nøytral penn, skrevet med stilsikker hånd – og overlater resten til oss leserne. Dette er en historie vi så absolutt kan, men ikke vil leve oss inn i – men allikevel gjør vi det. Lille Linerle får terningkast fem, uten tvil! Trude Helén Hole
5
 
Andre tilbakemedinger:
«Snakker vi årets sterkeste krimroman allerede nå, i mars? Jeg ser ikke bort ifra det. Myriam H. Bjerklis krimdebut «Lille Linerle» grep tak i meg, og gav meg rundjuling fra første side. Etter hundre sider var det fullstendig knockout. Det var ikke snakk om å legge den fra meg. Tittelen gjenspeiler IKKE innholdet, bare så det er sagt. Her kunne hun godt ha lånt Gard Sveens tittel «Helvete åpent». For det er det er. Et dypdykk inn i et sydende inferno av pur jævelskap.» Geir Tangen, Krimforfatter og bokblogger
«Lille linerle» er forfatterens krimdebut. Og hvilken debut! Hun forteller en sterk historie. Men ikke om grusomme seriemordere, blod og gørr eller geniale etterforskere. Hun forteller en historie om ei lita jente som bortføres og vokser opp i en kjeller. Hun forteller historien om en manipulerende, beregnende og utspekulert mann som forsyner seg av det han vil ha. Og dette forteller hun i et nøktern språk. Nøkternt, men fullt av intensitet, med en eksplosiv stillhet. Hun faller ikke for en eneste fristelse til å male det ut. Det er jeg som leser som må male bildene selv. Og det er hjerteskjærende bilder jeg må male. Det er rystende bilder. Det er bilder som gjør meg rasende. Som gjør meg trist. Som får tårene til å presse på. Men jeg gir aldri opp håpet. Jeg kan ikke gi opp håpet! Jeg tror dette må være en av de sterkeste krimdebutene jeg noensinne har lest.» Bjørn Bakken, Bjørnebok
«Jeg begynte på boken om kvelden, på sengen, som jeg bruker å gjøre med krim. Og jeg fullførte den klokken 4 om morgenen helt ute av stand til å legge den fra meg. Resten av natten tenkte jeg på handlingen. Dette er ikke en roman som skaper orden for deg, dette er en roman som river og sliter i deg og ber deg våkne opp.» Astrid Therese, Betraktninger ~ tanker om bøker
«Bjerkli har skrevet en skremmende, vond og velskrevet krimbok. Jeg er egentlig ikke noe glad i denne klisjeen, men boken var totalt umulig å legge fra seg.» Ann Christin Berg, En bokblogg
 
Boken kan kjøpes her.
Back to blog