Det er rart med det, en forandrer preferansene med årene. Det gjør i hvert fall jeg. Jeg kan eksempelvis digge en vin eller vinstil, les mer om forskjellige druer og vinstiler her, og så kan jeg plutselig merke at det ikke lenger appellerer til meg på samme måte.
Chardonnay er eksempel på en druesort jeg er rimelig lei av akkurat nå. Cabernet Sauvignon derimot, er en solid stayer, mens Merlot er litt sånn… øh, ubestemmelig. Muligens fordi denne druesorten om den står på egen bein, til tider kan fremstå som noe ensformig og kjedelig i aromabildet, med for mye urtepreg etter min smak.
Når det er sagt, eller skrevet – en godt laget Merlotvin har mye å by på, og da er selvsagt ståa en helt annen.
Merlot er verdens nest mest berømte rødvinsdrue
Merlot er verdens nest mest populære rødvinsdrue. Altså nummer to etter Cabernet Sauvignon som du kan lese om her. Eller kanskje det er Pinot Noir som er nummer to på listen? Vel, vi later som om det er Merlot. De ber jo gjerne om Merlot i amerikanske filmer, – I want a Merlot! Og bestiller de hvitvin bestiller de gjerne Chardonnay som du kan lese mer om her.
Merlot har sin opprinnelse i det franske vinområdet Bordeaux i Frankrike, hvor druen er den mest dyrkede røde druen. Merlot er vel det jeg vil beskrive som en sosial drue og er på sitt beste når den blandes med andre. Når det er sagt, en god Merlot kan som nevnt i likhet med Cabernet Sauvignon stå stødig på egne bein, men blandes gjerne med andre druetyper for å gi mer balanse og kompleksitet, og en bløtere vinstil.
Bordeaux, Bordeaux, Bordeaux…
Når Merlot blandes med Cabernet Sauvignon og lillebroren Cabernet Franc, blir det dynamitt. Til tider brukes også Malbec og Petit Verdor, og sammen utgjør disse fem druesortene hovedingrediensene i de store røde bordeauxvinene. Hvor stor andel av de forskjellige druesortene som brukes i en vin varierer.
Merlot er eksempelvis den primære druesorten i den berømte vinen Château Petrus fra vinområdet Pomerol i Bordeaux, som er bløt som fløyel og en av verdens dyreste viner.
Vindyrkere i hele verden prøver å etterlikne den såkalte Bordeaux-blenden med og uten hell. Noen av dem finner du eksempelvis i Toscana hvor det produseres Super-Toscanere som er en Bordeaux etterlikning. Mer om Super-Toscanere kan du lese her.
Her er noen nøkkelegenskaper og korte fakta om Merlot
Merlot har sin opprinnelse i Bordeaux, der den ofte brukes som en av hoveddruene i de berømte Bordeaux-blendene og er som Cabernet Sauvignon elsket og beundret av både vinprodusenter og vindrikkere over hele verden. Druen er kjent for sin bløte stil og sin herlige evne til å eldes godt – det vil si bli bedre med årene, litt sånn som meg og helt sikkert deg også. Bedre årganger kan trenge 10-20 år for å utvikle seg optimalt, og når druen blandes med Cabernet Sauvignon tilføres ytterligere kompleksitet og lagringskapasitet.
På duft: Merlot kan være vanskelig å beskrive. En nokså urteaktig lukt er karakteristisk i franske utgaver. I Bordeaux kan duften eksempelvis være krydret med kanel, koriander, tobakk, paprika og lakris. Druen kan også kjennes igjen med sin sødmefulle, plommeaktige fruktighet, samt dufter i retning skogsbær, lær og krydder. I varmere klima gir den rundere og mer parfymerte viner.
Smaksprofil: Merlot-viner har vanligvis en rund og fløyelsmyk smaksprofil med god fylde og middels syre med smaker av plomme, kirsebær, røde bær og veganske undertoner av krydder og urter. De kan også ha en viss floral karakter.
Regioner: Merlot dyrkes over hele verden, men spesielt vellykkede regioner er som tidligere nevnt Bordeaux i Frankrike, California i USA, Veneto i Italia og ikke minst Chile som stadig lager bedre viner.
Matkombinasjoner: Merlot er allsidig når det gjelder matretter og fungerer godt med alt fra hvitt kjøtt og fjærkre til pasta, pizza og grillet sopp. Den kan også være en fin følgesvenn til mildere oster. Prøv deg frem og husk at liker du vinen og matretten isolert sett, blir det gjerne bra okke som.
Blend: Merlot kan stå på egne bein, men brukes som nevnt ofte i blanding med andre druesorter, spesielt i Bordeaux der druen myker opp tanniner fra druer som Cabernet Sauvignon, og kan tilføre litt mer alkohol i vinen.
I vinmarken: Merlot-druene trives i et bredt spekter av klima og jordsmonn, men foretrekker vanligvis varme temperaturer og godt drenerende jord, gjerne med leire og kalkstein. Merlot har middels store druer med et tynt skall og løse klaser. Druen knopper og modner tidlig, er utsatt for vårfrost og tørke. Det tynne skallet gjør at druen lett angripes av råten Botrytis cinerea, og i tillegg er druen svært utsatt for meldugg og sikader/insekter. Vinstokkene har en tendens til å produsere mange skudd, og trenger lav beskjæring.
Vintyper: Merlot-viner kan være både lette, fruktige og ungdommelige for umiddelbart konsum, eller kraftige, komplekse og konsentrerte og ikke minst aldringsdyktige viner som utvikler seg over tid, avhengig av region, jordsmonn, og vinmakerens teknikker og ønsker.
Kort oppsummert – Merlot kjent for sin tilgjengelighet og sin bløte stil, samt allsidighet både i glasset og på bordet. Dette er en druesort som nytes av både nybegynnere og erfarne vinkjennere over hele verden. Og kanskje deg også. Om du skal bli klok på Merlot er den beste måten å prøve rene Merlotviner fra litt forskjellige området og smake deg frem, eller se rødvinskurset På Druen digitale vinkurs. Velbekommen.
På Druen digitale vinkurs – lær om vin i egen stue eller hage
Har du lyst å lære mer om vin, men finner ikke kurs som passer? Da kan du sjekke ut På Druen digitale vinkurs med Trude Helén Hole. Se hvor som helst, når som helst og med hvem som helst, flere ganger. Bedre blir det ikke. Du kan også kjøpe GAVEKORT på digitale vinkurs – så hvorfor ikke kjøpe et gavekort og en flaske vin til jubilanten? Enkelt, kult og smart! Tilbakemeldinger og mer informasjon om vinkurs og gavekort finner du i denne linken.
Alt godt!
Mvh Trude Helén Hole, forfatter, journalist, sommelier/vinskribent & kunstner
