Det er rart med det, en forandrer preferansene med årene. Det gjør i hvert fall jeg. Jeg kan eksempelvis digge en vin eller vinstil, og så kan jeg plutselig merke at det ikke lenger appellerer til meg på samme måte.
Og da stusser jeg selvsagt litt. Er det meg, eller er det vinen? Dette gjelder selvsagt ikke bare vin. Dette merkelige fenomenet kan plutselig melde sin ankomst både med mattyper og mennesker.
Er det slik med deg, også? At du plutselig våkner opp med et menneske som har stått deg nært, og så tenker du, - jøss, that´s not my cup of tea.
Vel, i dag begrenser vi oss til vin og jeg tenkte i den forbindelse å skrive litt om Chardonnay, de hvite druenes Dronning. Vel, Chardonnay har aldri vært min favoritt, men er dog en druetype jeg for så vidt kunne drikke ganske greit før - alt går jo i grisen, og i meg også. Men nå merker jeg at jeg vegrer meg bare ved tanken på Chardonnay. Og hvorfor gjør jeg det? Jo, det skal jeg fortelle deg om litt.
Chardonnay er verdens mest berømte hvite druesort
Chardonnay er en av de mest populære, plantede druesortene i verden, kjent for sin allsidighet og evne til å tilpasse seg en rekke klimaer og vinfremstillingsteknikker. Druen har sin opprinnelse i vinregionen Burgund i Øst-Frankrike, hvor den fortsatt er den primære druen som brukes i mange av regionens prestisjetunge viner, inkludert Chablis, Montrachet og Meursault.
Druesorten Chardonnay er hardfør, lett å dyrke og trives stort sett overalt. Druens navn antas å komme fra landsbyen Chardonnay i Mâconnais-regionen i Burgund. Gjennom århundrene har Chardonnay spredt seg til nesten alle vinproduserende land, og har med det blitt et globalt fenomen. Druen er ikke spesielt kresen på hverken jordsmonn eller klima, og det er nettopp dens gode tilpasningsevne som har resultert i at dette er en meget populær drue å produsere.
Chardonnay er en ikke-aromatisk drue
Aromatiske druer. Det er som med oss mennesker, også forskjell på druetyper. Noen druetyper gjør mye av seg; de er ekstroverte og tydelige, og gir mye smak og aromaer. Eksempler på dette er Gewürztraminer og Sauvignon Blanc som begge er det vi definerer som aromatiske druer. Sistnevnte drue er en av mine absolutte favoritter. Les er om Sauvignon Blanc her.
Ikke-aromatiske druer. Andre druetyper er det motsatte. De gir lite og har mindre spennvidde både på duft og smak. Hvitvinsdruen Chardonnay er en av disse, men druen har allikevel en egenskap som kan veie opp for nevnte. Chardonnay har nemlig en unik evne til å stjele fra omgivelsene, også når den ligger i eikefat. Den er en tyv! En godt likt tyv!
Chardonnay er altså en svamp som tar til seg egenskaper fra omgivelsene og kan med det gi et bredt bilde av aromaer. Og selv om druen i seg selv defineres som en ikke-aromatisk drue, produserer den viner med fin fylde, bløt og rund karakter, mye alkohol og god lengde i ettersmaken.
Kjennetegn. I kjøligere klima har Chardonnay en tendens til å produsere viner med smaker av grønne epler, pære og sitrus. I varmere klima kan druen produsere rundere viner med rikere smaker av tropiske frukter som ananas, mango og banan. I Frankrike gir druen ofte elegante viner med flott syre og toner av grapefrukt, og gjerne sjø og/eller mineraler, sistnevnte er eksempelvis en god gjenkjennelsesfaktor i viner fra Chablis. I tillegg er det vanlig med noter av kjeks, honning, smør, nøtter, karamell, popcorn og vanilje (om vinen har fått eikelagring) og ikke minst mais. Sistnevnte finner du ofte i amerikansk Chardonnay.
Chardonnay er de hvite druers dronning
Ettersom dette rent smaksmessig er en relativt enkel drue uten vesentlige aromatiske kvaliteter, trenger druen litt arbeid under produksjonen. Druen trives godt under gjæring og lagring på fat, hvilket gir vinen et tydelig eikepreg og gjennomgår ofte malolaktisk gjæring. Sistnevnte prosess resulterer gjerne i økt fylde og kompleksitet, og kan kjennes igjen om vinen har fått et nøtteaktig preg, gjerne mandel.
Jeg er ikke fan av mandel, popcorn eller mais, og spesielt ikke i vin, hvilket kan forklare min økende averasjon mot Chardonnay. Hvordan er det med deg? Er dette noe du har reflektert over?
Mange stiler. Når Chardonnay gjæres i rustfrie ståltanker bevares den friske, rene fruktsmaken og den høye syren i vinen. Bruk av ståltank eller moderat bruk av eikelagring resulterer i at eksempelvis Chablis fremstår som slankere, strammere, tørrere og mer mineralsk enn en eiket chardonnay fra varmere strøk.
Når en Chardonnay lagres på eik tilføres vinen kompleksitet, og vi kan finne smaker av vanilje, smør og toast, sammen med en kremet tekstur. Denne stilen er spesielt populær i regioner som California, Australia og enkelte deler av Burgund.
Musserende viner: Chardonnay er også en av nøkkeldruene som brukes i produksjonen av Champagne og andre musserende viner. I denne sammenhengen bidrar druen med eleganse og finesse, spesielt når den blandes med Pinot Noir og Pinot Meunier.
Populære Chardonnay-regioner
Frankrike: Chardonnay er det pumpende hjertet i Burgund hvor druen produserer noen av verdens mest ettertraktede viner. Chablis og hvit Burgund har vi allerede nevnt en rekke ganger.
USA: California er den mest fremtredende produsenten av Chardonnay i USA, med regioner som Napa Valley og Sonoma som begge er kjent for sine rike, eikeaktige vinstiler.
Australsk Chardonnay, spesielt fra regioner som Margaret River og Yarra Valley har fått internasjonal anerkjennelse grunnet sin fine balanse mellom fruktighet og eikeinnflytelse.
New Zealand med sitt kjølig klima er kjent for å produsere Chardonnay med høy syre og rene fruktsmaker, spesielt fra regioner som Marlborough og Hawke's Bay.
Passende matkombinasjoner
Chardonnay er grunnet sitt store mangfold av stiler en meget allsidig vin når det gjelder matkombinasjoner. Chardonnay uten eik passer godt sammen med lettere retter som sjømat, salater og kylling, mens eike-versjoner kan passe til rikere retter som kremet pasta, stekt kylling og enkelte kjøttretter. Vinens syre og struktur gjør at den passer utmerket godt til en rekke oster også.
Oppsummering: Chardonnays globale popularitet er et hyggelig bevis på druens fantastiske tilpasningsevne og dens mange uttrykk og stilarter. Du finner garantert en flaske for enhver smak, enten du foretrekker den skarpe og forfriskende stilen til Chablis eller de rike, smøraktige tonene i en californisk Chardonnay. Druens allsidighet og evne til å gjenspeile terroiret den er dyrket i, har altså gjort den til en favoritt blant både vinprodusenter og vinentusiaster. Med andre ord - Dronningen av de hvite!
Laroche Chardonnay L (BIB)
Nevnte betyr ikke at jeg aldri drikker Chardonnay. Nylig forsøkte jeg Laroche Chardonnay L, BiB. Jeg serverte vinen ganske kald for å dempe nevnte preg som jeg ikke er spesielt fan av, og for å få frem litt mer friskhet og struktur i vinen. Når det er sagt, vinen er jo fruktig, og du finner noe preg av sitrus, gule og grønne epler og urter også, samt smør og mineraler.
Men om den er verdt prisen på 465.- er jeg noe usikker på. Kanskje for deg, vel og merke om du er Chardonnay-fan. Er du det?
På Druen digitale vinkurs – lær om vin hjemme
Har du lyst å lære mer om vin, men finner ikke kurs som passer? Da kan du sjekke ut På Druen digitale vinkurs med Trude Helén Hole. Se hvor som helst, når som helst og med hvem som helst, flere ganger. Bedre blir det ikke.
Du kan også kjøpe GAVEKORT på digitale vinkurs – så hvorfor ikke kjøpe et gavekort og en flaske vin til jubilanten? Enkelt, kult og smart! Tilbakemeldinger og mer informasjon om vinkurs og gavekort finner du i denne linken.
Mvh Trude Helén Hole
Forfatter, sommelier, foredragsholder og journalist
